Aktuelle tema

Produktsjef Cathrine Hernes og hennes kollegaer i Vinmonopolet er opptatt av hva som skjer i det norske og internasjonale markedet. Les mer om trender og aktuelle tema.

Vi gir deg her en smakebit på trender og markeder vi følger om dagen. Merk at disse utvalgte områdene ikke dekker alt vi skal jobbe med i fremtidige lanseringsplaner. Det gir heller ingen garanti for at det vil komme spesifikasjoner på de nevnte områdene i førstkommende lanseringsplaner.

Australsk kvalitet
Vinmark i Barossa. Foto:

Australsk kvalitet

Salg av vin fra Australia øker i prissegmenter over 175 kroner i vårt marked. I 2015 ble det solgt litt over 32 000 liter kontra 25 000 liter i 2014. Volumene er fortsatt moderate, men etterspørselen øker, hovedsakelig etter nye vinstiler (noen ganger misledende omtalt som europeiske): helklasefermentert Pinot Noir eller Syrah med kjølig frukt, lite fat og moderat alkoholprosent, spontanfermentert Chardonnay på nøytrale franske eikefat og lagret på berme uten omrøring.

Disse vinene kommer som regel fra små vineiendommer og nokså unge, entusiastiske, teknisk dyktige og bereiste mennesker. I Margaret River, Adelaide Hills, Clare, Barrossa, Yarra Valley og flere, skisserer de i dag en sterk, presis og nokså banebrytende formidling av Australias varierte voksesteder. Druene plukkes nokså tidlig på grunn av relativ lav pH og kjølig, nyansert og fokusert fruktighet. Druemosten justeres ikke og fermenteres ofte spontant med stedegen gjær. Blå druer gjæres med en stor andel helklaser for aromabilde og struktur. Ekstraksjonsmetoder er skånsomme og nøytrale lagringsbeholdere som betong-egg og store brukte fat erstatter gradvis de tradisjonelle 225 liters eikefatene. Vinene tilbys generelt med minimal eller ingen filtrering. Disse metodene, forøvrig vanlige i flere vinland, er lite utbredt i Australia hvor store bedrifter fortsatt dominerer vinmarkedet.

Denne bevegelsen mot det ekte og stedsspesifikke observeres også i California og Sør-Afrika. De naturgitte utgangspunktene er imidlertid unike, og resultatene også. Det er disse vinene som i dag har en økt etterspørsel i vårt marked.

Pierre Emmanuel Marchès

Aluminiumsboks
Foto:

Aluminiumsboks

Håndverksøl og humlefokuserte øl har vært de tydeligste trendene i ølmarkedet de siste årene. Den neste store trenden er ikke surøl, men av den funksjonelle sorten. Aluminiumsbokser er i ferd med å seile opp som den foretrukne emballasjetypen for øl. I dagligvare har dette lenge vært regelen, og i dag selges nærmere 80 prosent av alt øl på aluminiumsbokser. På Vinmonopolet er andelen betydelig lavere. I 2015 var bare 16 prosent av volumet tappet på aluminiumsboks. Vi forventer en betydelig volumvekst på denne emballasjetypen i årene som kommer. Argumentene som taler til denne emballasjetypens fordel er lav vekt, den er uknuselig, konserverer aroma og nedkjøles raskere i kjøleskap. Hovedgrunnen til at vi spår en vekst i salget av ølbokser er likevel tilfanget av nye produkter og ølstiler som tappes på boks. Tidligere var øl på boks ensbetydende med lys lager. I USA har såkalte craft cans lenge vært en trend. Databasen craftcans.com inneholder over 2000 ulike øl som kategoriseres under nærmere hundre ulike ølstiler. Flere av disse er nå tilgjengelig for eksport, samtidig som flere europeiske håndverksbryggerier også tilbyr øl på dette formatet.

Kundesegmenteringen avdekket at vanekundene var den eneste kundegruppen som foretrakk aluminiumsbokser. Om ikke lenge vil ølentusiastene også akseptere og anerkjenne aluminiumsboksens fordeler for deres favorittøl.

Rune Laugen (tidligere produktsjef)

Bergerac
Biodynamisk vinmark i Bergerac. Foto:

Bergerac – et beskjedent 2000 år gammelt vindistrikt

Hvor i Frankrike finner man enestående vekstvilkår for Merlot, Cabernet Sauvignon, Sémillon og Sauvignon Blanc, 9 ulike AOPer for moderat priset rødvin, rosévin, tørr, halvtørr og edelsøt hvitvin, flere av dem av veldig høy kvalitet? I Bergerac, 100 km øst for Bordeaux.

Vin fra Bergerac ligner på vin fra Bordeaux, men distriktet mangler Bordeauxs verdensberømte AOPer. Potensialet for å lage kvalitetsvin med egenart har alltid vært der, men ambisjonsmangel har lenge forhindret Bergeracs oppblomstring. Negociantvirksomhet og kooperativenes behov for bulkvin oppmuntret ikke til å tenke ambisiøst. For cirka 25 år siden våget likevel noen småprodusenter å satse på bedre kvalitet og nye markedsutsikter. Økt plantetetthet og redusert avkastning ga bedre druer og bedre modning. Flere la om til økologisk, biodynamisk eller miljøvennlig drift og i dag er over 13 prosent av Bergeracs vinmarker sertifiserte. Krattskog og polykultur ble introdusert på nytt for å skape et biologisk mangfold som ifølge flere produsenter er gunstig for vinmarkene.

Tillit til det gode druematerialet ga anledning til å utfordre den utdaterte og utilfredsstillende stilen som definerte typisk Bergerac. Skånsomme ekstraksjonsmetoder, bedre, større og mer nøytrale fat, men også bruk av betong-egg og amforaer har gitt gode resultater. Likevel er det hovedsakelig endringer i vinmarksdrift og druekvalitet som betegner Bergeracs fremgang, og det lages i dag enestående vin i hele regionen. Suksess stimulerer alltid, og spennende nye tolkninger av Bergeracs egenart tilbys nå som AOP eller som Vin de France.

Pierre Emmanuel Marchès

BiB

Bag-in-Box

Vi solgte 34,9 mill liter vin på Bag-in-Box (BiB) i 2015, 1,6 prosent mindre enn i 2014. BiB-salget utgjorde 53 prosent av svakvinssalget i 2015.

Markedsandeler BiB fordelt på varetyper:

Varegruppe 2011 2012 2013 2014 2015
Rødvin BiB 73 % 73 % 72 % 70 % 70 %
Hvitvin BiB 25 % 25 % 26 % 28 % 27 %
Rosévin BiB 2 % 2 % 2 % 2 % 3 %
Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Fra 2011 til 2015 var det ingen vekst for BiB. Rødvin BiB hadde en nedgang i perioden, mens rosé- og hvitvin BiB vokste. Rosévin utgjorde kun tre prosent av alt BiB-salget i 2015, men er i vekst. Rosévin selges fortsatt mest i flaske, men BiB tar en stadig større andel av rosévinssalget.

I 2015 gikk salget for hvitvin BiB ned 3 prosent. Rødvin BiB gikk også ned med cirka én prosent. 2,25 liter BiB skiller seg midlertidig positivt ut med en firedobling av salget i 2015. Veksten for rosévin BiB fortsatte i 2015.

Til tross for nullvekst i perioden 2011-2015 for BiB svakvin målt i liter, var veksten målt i kroner på 8,7 prosent. Rødvin BiB økte salget med 4,1 prosent, målt i kroner, mens antall liter gikk ned med 4,4 prosent. Verdien for hvit- og rosévin BiB økte også mer enn volumet. Årsakene er nok flere, og betydelig pris- og volumøkning på flere bestselgere bidrar. I 2011 utgjorde rød BiB > 400 kroner tre prosent av salget, mens i 2015 var tallet 18 prosent. For hvitvin var andelen seks prosent i 2011 og 21 prosent i 2015. De dyreste hvitvinene i basisutvalget er fra kjente appellasjoner og koster nesten 600 kroner.

Emballasjetyper og volumenheter er i endring: Pouch på 1,5 liter ble introdusert i 2011, og både rødvin og hvitvin pouch er nå i basisutvalget. Antall BiB på 2,25 liter har økt blant annet på rosévin som tar markedsandel fra 3-litere. Vi tror mindre volumenheter kan appellere til flere kundetyper, kanskje spesielt til de vininteresserte og de som er opptatt av convenience.

Jon Lindahl

Salgsutvikling BiB 2011-2015:

Varegruppe 2011 2012 2013 2014 2015 Endring 2011-15 (liter) Endring 2011-15 (kroner)
Rødvin BiB (salg i 1000 l) 25 603 26 006 25 589 24 797 24 489 -4,4 % 4,1 %
Andel rød BiB 59,5 % 59,9 % 59,7 % 59,4 % 59,6 %
Hvitvin BiB (salg i 1000 l) 8 809 9 007 9 347 9 851 9 558 8,5 % 17,6 %
Andel hvit BiB 53,5 % 53,1 % 53,0 % 53,8 % 53,8 %
Rosévin BiB (salg i 1000 l) 538 640 726 881 904 68,0 % 86,2 %
Andel rosé BiB 34,7 % 36,7 % 38,4 % 39,8 % 41,3 %
Fransk musserende
Foto:

Fransk musserende

I 2015 økte salget av fransk musserende med en prosent i solgte liter, og med seks prosent i verdi. Det er Champagne og Burgund som er de regionene som dominerer, og for første gang i 2014 ble Champagne forbigått av Burgund i solgte liter. Champagne dominerer imidlertid i verdi.

Mye av fokuset er i disse dager rettet mot Italia og Prosecco, og det er lett å overse at det er vekst og markedspotensial også innenfor andre land og regioner. Prosecco har det fortrinn at disse vinene henvender seg både mot kunder som ønsker en rimelig musserende, men også er akseptert og anerkjent av kundegrupper som man forventer ville ha foretrukket mere høystatusviner. Kategorien har unngått ”billigstempelet” gjennom å bygge opp et unikt merkevarekonsept.

Hva så med fransk musserende? Det produseres musserende vin i de fleste av Frankrikes mange vinregioner, og kvaliteten er sikret av et strengt og detaljert regelverk. Diversiteten i stiler, kvalitetsfokus og det geografiske mangfoldet gir landet et fortrinn. Samtidig som det strenge regelverket også kan bidra til å hemme innovasjon og nytenkning. Utvikling er både positivt og nødvendig skal man være konkurransedyktig. Hvilke strategier vil fransk vinindustri benytte for å imøtegå den skjerpede konkurransen? Et eksempel på utvikling innenfor fransk musserende er opprettelsen av en egen AOC for kvalitetsmusserende fra Savoie (Crémant de Savoie). I Champagne har mange produsenter utviklet cuvéer med mer sukker og en distinkt designprofil for å tiltrekke seg nye kundegrupper. Men er dette nok? Det blir interessant å følge utviklingen fremover.

Cathrine Hernes

Tabell: Totalsalg musserende vin i liter, fordelt på region i Frankrike, inkludert Veneto (Italia)

Region 2014 2015
Veneto (Prosecco) 1 586 770 1 928 345
Burgund 394473 398 807
Champagne 387 876 393 197
Bordeaux 36 992 50 966
Alsace 24 583 19 513
Gamay
Foto:

Gamay

Vi har lenge observert en vekst innen de lette, lyse og mer alkoholsvake produktkategoriene. Historisk sett har salget vridd seg fra å være drevet av brennevin over på svakvin. Deretter har det beveget seg fra rødvin mot rosévin, hvitvin og musserende vin.

Vi ser at denne trenden også eksisterer innenfor de enkelte varetypene. Salget vrir seg mot viner som sensorisk oppfattes som lettere, fruktdrevne og alkoholsvake. Tidligere var fokuset hos noen kundegrupper rettet mot alkoholprosenten i vinen. Hypotesen var gjerne jo høyere alkoholprosent, jo høyere kvalitet. Nå ser man like gjerne et motsatt fokus blant noen kundegrupper, og det er gjerne helsegevinsten som er den oppgitte årsaken.

Gjennom kategorisering av vårt sortiment, ser man blant annet et økt salg av rødvin basert på druetyper som gir lysere, mindre ekstrahert frukt og med moderat alkohol og tannin. Vårt oppdrag blir å bruke vår kunnskap om marked og produkt til å finne viner og druetyper som kan tilfredsstille den økte etterspørselen etter denne stilen rødviner, men som samtidig er konkurransedyktige på pris og kvalitet. Gamay er en av de druetypene som besitter mange av disse egenskapene. Det er en druetype som kan gi viner med moden frukt, kombinert med moderat alkohol og tannin. Markedsmessig er det mange gamaybaserte viner som kan tilby høy kvalitet til konkurransedyktige priser. Derfor er det vår vurdering at det er et godt salgspotensial for Gamaybaserte viner, og at det er viner som vil dekke et etterspørselsbasert behov i vårt sortiment.

Cathrine Hernes

Italiensk øker på auksjon
Foto:

Italiensk øker på auksjon

I internasjonale og norske kretser for vininvestering er italienske viner, særlig supertoskanere og anerkjente røde piemontesere, en kategori i vekst. Liv-Ex (global markedsplass for kjøp og salg av fine wine) melder om månedlig vekst for kategorien og den har tatt andeler fra Bordeaux, som ser ut til å gå ned. Dette indikerer at vininvestorer satser bredere i sin portefølje. Det kan være et tegn på risikospredning for å unngå eventuelle krakk tilsvarende Bordeaux i 2011. I august 2015 ble Burgund forbigått av italienske viner i mengde handel på Liv-Ex. Dette indikerer at veksten ikke er basert kun på nedgangen i annen handel, men også en reell vekst for italienske viner. Det er særlig årgangene 2009-2012 som er populære.

Det norske auksjonsmarkedet er foreløpig for ungt for å gi klare markedsmessige analyser, men noen indikasjoner kan vi se. Generelt sett har tilslagsprisene for rødviner steget i 2015, med noen kategorier som øker mer enn snittet: Unge toppviner fra Piemonte har jevnt steget i pris de siste 18 månedene. Samtidig har supertoskanere fått en oppsving og markerer seg som en ettertraktet kategori. Internasjonalt har viner fra Bordeaux hatt en liten nedgang, mens det i det norske auksjonsmarkedet har vært en jevn prisstigning på rød Bordeaux det siste året. Første- og andrevekster viser seg som de klart ledende slottene. Selv om dagspressen melder om finansiell uro og ledighet øker altså tilslagsprisene på auksjon.

Alexander Hojem

Ukjent tysk vin
Vinmarken Freyburger Edelacker i Saale-Unstrut. Foto:

Ukjent tysk vin

De to vinregionene Sachsen og Saale-Unstrut befinner seg geografisk i det som tidligere var DDR eller Øst-Tyskland. Begge regionene kan vise til lange historiske tradisjoner for vinproduksjon. Allikevel blir de nærmest oversett når man omtaler tyske vinregioner i dag. Hvorfor er det slik?

Under kommunismen var vinproduksjon i Sachsen og Saale-Unstrut nøye regulert. Gamle Vest-Europa hadde ikke tilgang til disse vinene. Vinene ble kun solgt nasjonalt eller eksportert til land i den tidligere østblokken. Under mitt siste besøk i Saale-Unstrut hadde jeg en samtale med Udo Lützkendorf. Han var vindirektør fra 1972 til 1992 på det statlig drevne Kloster Pforta i Bad Kösen i Saale-Unstrut. Her ble det meste av vinen som ble produsert i DDR vinifisert. Lützkendorf fortalte at selv 25 år etter murens fall er det slik at det meste av vinen som blir produsert i gamle Øst-Tyskland blir solgt til de samme markedene som under DDR-tiden. I disse markedene er vin fra Saale-Unstrut en sterk merkevare. Såpass stor er etterspørselen at vinmarksarealet i regionen omtrent er doblet siden murens fall. Produsenter i Saale-Unstrut oppnår en høyere snittpris for sin vin enn produsenter i resten av Tyskland. Selv om markedsadgangen er endret er det med andre ord sterke kulturelle bindinger som gjør at vin fra Sachsen og Saale-Unstrut står sterkere enn noen gang i sine tradisjonelle markeder og forblir helt ukjent i gamle Vest-Europa. Slike bindinger tar det med andre ord lang tid å endre på.

Arnt Egil Nordlien

Miljø
Foto:

Miljø

Vinmonopolet skal arbeide systematisk for å redusere egne miljøbelastninger, påvirke ansatte og leverandører i samme retning, samt legge til rette for miljøbevisste kunder. Tidligere har miljøarbeidet i Vinmonopolet vært rettet mot vår egen virksomhet. Vi ser nå at noen av våre største miljø-påvirkninger er knyttet til produktene vi selger. Framover vil vi derfor også redusere miljøbelastninger knyttet til disse. Lanseringsplanen vil være ett av virkemidlene for å oppnå dette målet.

Vinmonopolet samarbeider med de andre nordiske monopolene om en større studie på produktbasert miljøbelastning. Resultatet av dette arbeidet skal være klart i løpet av 2016, og det vil være retningsgivende for videre innsats.

Eksempler på anbudskrav vi kan se for oss er:

  • Ekstrapoeng ifølge en forhåndsbestemt vekting til produkter med for eksempel økologisk sertifisering (vil varsles i anbudet).
  • Flere anbud på biodynamiske og økologiske produkter enn eksisterende etterspørsel tilsier.
  • Krav til lettvekt glassflasker og PET intensiveres.
  • Anbud med krav til at produsent har tredjeparts godkjent miljøstyringssystem.
  • Anbud på flere typer miljøsmart emballasje (for eksempel aluminiumsbokser og pouch).

Monika Wessel

Auksjonspriser og Parker

Auksjonspriser og Parker

Robert Parker har trappet ned fra en tydelig lederskikkelse i The Wine Advocate, samtidig som flere av hans mest betrodde skribenter har skiftet arbeidsgiver. Det er derfor naturlig å tro at den toneangivende skribentens innflytelse over vinmarkedet nærmer seg veis ende. Før snakket vinmakere om at 100 poeng fra TWA kunne sikre en økonomisk. Det finnes gjentatte eksempler på viner som både tredoblet og femdoblet seg i pris over natten.

Ser vi på det siste års vinpriser er det naturlig å se på de viner Parker har smakt om igjen og økt poengene for. Til eksempel bruker vi Château Cheval Blanc 2005 og Château Montrose 2010. Særlig Château Cheval Blanc 2005 gjorde et hopp i pris etter å ha fått 100 poeng. Over natten økte prisen med 30 prosent hos liv-ex og andre handelskanaler. Dette er med på å illustrere at Parker og Wine Advocate ikke er en ubetydelig meningsytrer. Château Montrose 2010 gjorde samme hopp etter oppgraderingen fra 99 til 100 poeng. Det er per dags dato ingen annen journalist som på samme måte kan få et marked til å reagere så hurtig og mye som han. I det norske markedet vil det kun være mulig å få disse indikasjonene på auksjoner. Det er tydelig at viner med høy score fra Parker er særdeles ettertraktede. Vi har gjentatte eksempler på viner som har vært inne i flere årganger; hvorav den årgangen med høyest poengscore av Parker har fått det høyeste tilslaget.

Alexander Hojem

Burgund
Frost i Burgund. Foto:

Burgund

Prisene på Burgundere har nådd et bekymringsfullt høyt nivå. Det gjelder alle markedene der burgundere omsettes, fra produsent, på andrehåndsmarkedet og i auksjonsmarkedet. Prisene går oppover, og særlig gjelder det for de røde vinene. Det er ikke vanskelig å finne grunner for denne utviklingen. Små avlinger i de senere årene og økende interesse og etterspørsel fra nye markeder har bidratt til prisutviklingen. I Burgund uttrykker enkelte produsenter bekymring for prisene. Mange føler at de distanserer seg fra sine tradisjonelle kunder. Andre igjen ser ikke dette som problematisk, og mener at økte priser er en naturlig del av markedsdynamikken.

For enkelte produsenter og vinmarker har prisutviklingen vært formidabel, og for de mest fasjonable etikettene kan det se ut til at vinene er i ferd med å etablere seg med priser der bare de rikeste har økonomiske muskler til å følge prisspiralen. De sterkeste merkevarene på grand cru-nivå, i første rekke vinmarker som Chambertin, Chambertin Clos des Beze, Musigny og Richebourg, er i ferd med å etablere seg med priser på flere tusen kroner flasken fra de beste produsentene. På premier cru-nivå ser vi likeledes en sterk prisutvikling. Over en periode på noen få år har premier cru fra gode produsenter beveget seg fra 600-700 kr til ca tusenlappen. Det er en krevende prisutvikling og den påvirker kjøpeevnen hos kunder som har handlet vinene tidligere.

Det er vanskelig å spå om prisutviklingen fremover. 2013 blir en dyrere årgang enn 2012, også som et resultat av eurokursen, og 2014 vil mest sannsynlig ligge på samme nivå som 2013. Den sterke 2015-årgangen vil helt sikkert bli priset historisk høyt. Vi må regne med at det kan bli vanskelig å selge 2015 i Norge til disse høye prisene.

Per Mæleng

Samfunnsansvar

Samfunnsansvar

Vinmonopolet ønsker å bidra til at våre produkter produseres på en etisk og bærekraftig måte. I 2008 inngikk Vinmonopolet et samarbeid med de andre nordiske monopolene for å bidra til en bærekraftig utvikling i våre leverandørland, og i 2012 innførte vi felles etiske retningslinjer for våre leverandører.

I tillegg har vi gjennom mange år jobbet for å kunne tilby et utvalg av produkter med etisk eller bærekraftig sertifisering. Dette kommer vi til å fortsette med. Det kan være sertifiseringer som Fairtrade, Fair for Life, Wieta, Sustainable Wines of Chile eller lignende. Det kreves også at denne sertifiseringen fremkommer på emballasjen, slik at det er tydelig for kunden at det foreligger en sertifisering.

Utover det vi gjør på sertifiseringer forsøker vi også på andre måter å være bevisst i våre anbud der det er naturlig. Eksempler på ting vi ser på kan være:

  • Krav som «uten kunstig vanning» i områder hvor vanntilgang er en utfordring.
  • Initiativ som Vigno i Chile, som bidrar til bedre økonomi hos bøndene som dyrker druene.
  • Sertifiseringer som foreløpig ikke har en merkeordning, men som likevel gir et bidrag til bærekraftighet, selv om det foreløpig ikke er synlig for kunden. Dette gjelder for eksempel Certified California Sustainable Winegrowing.

Monika Wessel

Globalt fokus på CSR. Foto:
Testlanseringer

Testlanseringer

Testutvalget skal sikre en mulig markedstilgang for produkter som ikke er kjøpt inn av Vinmonopolet. I 2015 ble det lansert 147 produkter i testutvalget. Over 80 prosent av lanseringene var svakvin, 12 prosent var brennevin og kun 3 prosent var øl. Nesten halvparten av svakvinslanseringene var rødvin, en nedgang sammenlignet med 2014. Andelen hvitvinslanseringer økte fra 17 prosent i 2014 til 22 prosent i 2015. Denne utviklingen harmoniserer med vår salgsutvikling de senere år, der rødvinssalget har gått tilbake og hvitvin har økt sammen med andre lette og lyse produktgrupper.

Italia har dominert salgstallene vår gjennom flere år, og i 2015 var over halvparten av testlanseringene rødvin på flaske fra Italia. Dette var en svak nedgang fra 2014. Andelen testlanseringer rødvin flaske fra Spania økte i 2015, mens andelen franske rødviner gikk markant ned.

Nærmere 40 prosent av testlanseringene rødvin på flaske i 2015 lå i prissegmentet 125-150 kroner. Hvitvin flaske hadde spredning på flere prissegmenter, med en overvekt i segmentene 100-125 kroner og 150-175 kroner.

Andelen testlanseringer musserende vin hadde en svak nedgang i 2015 sammenlignet med 2014, og lanseringene domineres av italiensk musserende fra Veneto i prissjiktet 100 til 150 kroner.

Åse Kjelsbøl Huse

Tradisjonsrikt
Amforakrukker i Chile. Foto:

Tradisjonsrik vinproduksjon

En av de store, tydelige globale markedstrendene nå er søken etter det naturlige og ekte. Stadig flere velger bort produkter med kunstige tilsetningsstoffer, og vi ser en økt interesse for økologiske produkter.

De siste 30-40 årene har det skjedd en rivende modernisering i vinverdenen. Ny teknikk, nye analyseverktøy og økt fokus på hygiene har gjort at brorparten av vin i dag smaker renere og mer vellaget enn noensinne. Likevel er det flere og flere som vender blikket bakover og henter frem gamle produksjonsmetoder og glemt kunnskap. Det er også noen som gjennom alle år med innovasjon har holdt på sine forfedres tradisjoner. Dette kan være enkeltprodusenter, regioner som Jura eller hele land som Georgia.

Eksempler på slike tradisjonelle metoder kan være:

  • Bruk av villgjær.
  • Bruk av gamle, store fat.
  • Fravær av filtrering.
  • Méthode ancestrale.
  • Vinmaking i sement og amfora.
  • Valg av gamle kloner som gir mindre avling.
  • Bruk av gamle beplantninger av mindre kjente druetyper.
  • Hvitvin med skallkontakt (oransjevin).

Slike metoder vil nok sjelden ligge bak de mest kommersielle volumvinene i rimelige prissegmenter, men det er fortsatt aktuelt å vise denne retningen innen vinproduksjon gjennom partilanseringer eller i høyere prisklasser med lavere krav til volum.

Tendensen mot minimal intervensjon i vinmaking er både tradisjon og trend. Tradisjon fordi det var slik vin ble laget før alle hjelpemidlene ble tilgjengelig, og trend fordi kundene i større grad ønsker en råvare som er minst mulig manipulert, også innen vin.

Monika Wessel

Tysk rødvin
Ihringer Winklerberg er en av Tysklands mest anerkjente vinmarker for rødvin. Foto:

Tysk rødvin

Tysk hvitvin er i skuddet som aldri før i Norge. Rødvinssalget derimot er svært beskjedent. De siste årene har Tyskland vært salgsledende når det gjelder hvitvin. I 2014 ble det solgt 5,5 millioner liter til en verdi av 727 millioner kroner. I 2014 var salget i Norge på 8688 liter tysk rødvin til en verdi av 2,1 millioner kroner. Dette utgjør 0,16 prosent av det totale salget av tysk vin. Ingen andre land kan vise til en slik markant forskjell i salg mellom rød- og hvitvin. Hvordan kan det ha seg at tysk hvitvin er en så stor suksess, mens rødvinen sliter stort på det internasjonale markedet?

Ser vi på snittprisen for en flaske tysk hvitvin solgt i Norge, er denne i 2014 på 132,11 kr pr liter. For rødvinens del er prisen 243,70 kr. Altså betydelig høyere. Rødvinsproduksjon er ikke billig i Tyskland. Klimatisk sett er vi i en svært kjølig sone. Rødvinsdruer krever ofte god modning på druematerialet og dette er krevende å oppnå i Tyskland. Det betyr lavere kvantitet, behov for gode vinmarker og mer håndarbeid pr hektar vinmark. I tillegg har tysk rødvinsproduksjon siden midten av 80-tallet hatt en tendens til økt bruk av dyrere eikefat i produksjonen. Det som blir produsert av rødvin i Tyskland er ettertraktet blant tyskerne, som har en høyere betalingsvillighet når det gjelder rødvin enn hvitvin. Dermed har man kommet i en situasjon hvor markedsprisen for nasjonale rødviner er høy. Såpass høy at en eksport vil medføre at vinene blir lite konkurransedyktige mot andre vinregioner.

Arnt Egil Nordlien

Ungarn
Vinmark i Màd, Tokaj. Foto:

Ungarn overrasker

Utviklingen i ungarsk vinproduksjon er godt skjult for de fleste av oss. Da kommuniststyret falt i 1989 stod ungarsk vinproduksjon på statlige føtter drevet av kvantitet fremfor kvalitet. Siden har nytenkning, tro på eget håndverk og kvalitet gradvis blitt mer dominerende. Endringen skyldes blant annet relativt lav inflasjon, store internasjonale investeringer, EU-midler og strengere vinlovverk. Dette har åpnet for en ny generasjon vinmakere som er nysgjerrige og bereiste, fulle av selvtillit og ny kunnskap.

De fleste kundene våre kjenner nok til søt tokaji og en og annen rimelig Bag-in-Box fra Ungarn. Mange smakte kanskje også bløt og rund Egri Bikavér på åttitallet. Vi tror kundene våre derfor vil bli positivt overrasket over dagens ungarske vin. Tokaji kommer nå i knusktørre og fruktige utgaver. Egri Bikavér er tørr og minner lite om vinen fra åttitallet. I stedet likner den mer en saftig, østerriksk Blaufränkisch. Somló, en av Ungarns minste vinregioner, gir på sitt beste komplekse, konsentrerte og jordsmonnspregede viner på den stedegne druen Juhfark. Vi ser også at etikettene hos mange ungarske produsenter nå formgis mer moderne og lekent, noe som gjenspeiler innholdet i flaskene.

Vi følger utviklingen videre i de ungarske vinregionene og vil også følge med på andre østeuropeiske land som viser en positiv kvalitetsutvikling.

Jon Lindahl